ANNA WIDÉN

DUO SOM DUGER / HARALD FLOR

Stiftelsen Ringsveen har vedtatt at årets stipend skal tildeles Anna Widén for skulpturen ”Etter skeid”.

Tittelen kommer fra stedsnavnet Skedsmo, som har sine verbale røtter i gammelnorske betegnelser for hesteveddeløp/hestekamper. Og ”mo” som ble brukt om ”slette” i historisk tid.

Kunstneren refererer til hestens sentrale rolle i fornalderens kultur som en viktig motivasjonsfaktor for framstillingen av sin særpregete duo av dyr. Samtidig er hun bevisst behandlingen av hesten også kunne være brutal, og et vitnesbyrd om trangen til å underlegge seg naturens kreaturer. Noe som heller ikke er ukjent med storviltjakten på utryddingstruete arter i dag. Og gjennom konsumindustriens enorme forbruk for å tilfredsstille oss kjøpere.

Likevel synliggjør ”Etter skeid” først og fremst en empati for dyra som medskapninger. Dette ligger som en omtanke nedlagt i arbeidsprosessen, hvor hver trebit finner sammen på og festes til et indre tre-skjelett vi aner som en bærende struktur. Formsansen ligger som en innlysende merverdi i det usynlige reisverket. Den bidrar også til karakteren av stille dialog mellom de to hestene i fredfull hvile på gallerigulvet.

Widéns verk lar  tidsaspektet avtegne seg gjennom sporene i treverket. Måten hun bruker bitene på er både materielt megetsigende og uttrykksmessig nyansert. Fragmentenes fibre og former forenes. De reflekterer årvåkenheten hos et søkende blikk, og følsomheten for det vokabular av arr, furer og linjespill som kan sette seg så visuelt vitalt i gamle stubber. Kunstneren evner også å framkalle et potensial for poetisering av patina her.

Dette lokket også oss to fra Stiftelsen Ringsveen – Ingrid Blekastad og meg – å følge opp den rike synsopplevelsen med et varsomt klapp både på og for Anna Widéns bidrag i overlyssalen.

Parhestene ”Etter skeid” kan heller ikke unngå å sende en tanke til den henfarne duoen som innstiftet stipendet. Ringsveen er nemlig navnet på det småbruket ovenfor Lillehammer, der Anne og Jakob Weidemann bodde i ei årrekke. Omgitt av dyr i fri og temmet tilstand. Ja, sågar med hest. De ville utvilsomt ha bifalt vårt valg.

På vegne av Stiftelsen Ringsveen.
 Harald Flor 2016